Kortslutningsstrøm er en av de mest undervurderte parameterne i lavspentdimensjonering. Mange installatører kjenner verdien fra prosjektdokumentasjonen, men få har et intuitivt begrep om hva den betyr i praksis – og hvorfor den er avgjørende for sikker drift.
Hva er kortslutningsstrøm?
Kortslutningsstrøm (Icc) er den strømmen som flyter dersom to eller flere faseledere forbindes direkte, eller dersom en faselederleder kortkobles mot nøytralleder eller jord. Det er altså en feilstrøm – ikke en driftsstrøm.
I en normal 230/400 V lavspentinstallasjon kan kortslutningsstrømmen ved nettstasjonens skinne typisk ligge mellom 4 og 25 kA, avhengig av transformatorens ytelse og netttilkoblingspunktet.
To begreper du må skille
Det er viktig å skille mellom to størrelser:
Prospektiv kortslutningsstrøm (Icp) – den strømmen som ville flyte dersom beskyttelsesorganet ikke brøt kretsen. Dette er verdien du finner i beregningsdokumentasjonen og bruker til å velge riktige sikringer og kursbrytere.
Kortslutningskapsitet (Icu/Ics) – det effektbrytingsevnen til en sikring eller effektbryter. Denne må alltid være høyere enn den prospektive kortslutningsstrømmen på installasjonsstedet.
Regelen er enkel: Icu ≥ Icp. Bryter du denne regelen, kan sikringen eksplodere eller smelte seg fast ved en kortslutning – med katastrofale følger.
Slik beregner du kortslutningsstrøm
For en enkelt kurs kan kortslutningsstrøm ved enden av kabelen beregnes med formelen:
Icc = U₀ / Zt
Der:
- U₀ = fasespenning til jord (230 V)
- Zt = total impedans i kretsen (transformator + kabel + ledere)
Kabelimpedansen øker med lengden og reduseres med tverrsnittet. En 35 mm² kobberledning på 100 meter gir en impedans på omtrent 0,054 Ω (inkludert returleder), noe som – fra en skinne med 10 kA prospektiv strøm – gir en kortslutningsstrøm på slutten av kabelen på rundt 4 kA.
Praktisk eksempel: Beregning etter NEK 400
NEK 400 krever at:
- Vernet bryter kretsen ved en enkeltfeil innen 0,4 sekunder (TN-nett, 230 V)
- Det skal dokumenteres at kortslutningsstrøm er tilstrekkelig til å løse ut vernet
For en B16-automat krever dette en kortslutningsstrøm på minimum 80 A ved kursslutt (5 × 16 A). For en C16 er kravet 160 A.
En vanlig feil er å glemme å beregne for den lengste kursen i et anlegg. En lang kurs med lite tverrsnitt kan ha en kortslutningsstrøm som ikke er tilstrekkelig til å løse ut automaten – og dermed skape en uoppdaget sikkerhetsmangel.
Verktøy og programvare
De fleste rådgivere bruker i dag beregningsverktøy som:
- SIMARIS design (Siemens) – for komplekse fordelingsanlegg
- EPLAN – for fullstendig prosjektdokumentasjon
- Håndberegning – fortsatt nødvendig for forståelse og kontroll
Uansett verktøy: kortslutningsstrøm skal dokumenteres i samsvar med NEK EN 60909 og NEK 400 kapittel 43.
Tre vanlige feil å unngå
- Undervurdering ved lange kurser – kortslutningsstrøm avtar raskt med kabelens lengde.
- Feil sikringsvalg – effektbrytere med for lav Icu installert i anlegg med høy nettimpedans.
- Manglende oppdatering ved utvidelse – når anlegget bygges ut, endres kortslutningsforhold i hele systemet.
Kortslutningsstrøm er ikke bare et beregningspunkt i et skjema. Det er fundamentet for trygg og lovlig dimensjonering av enhver lavspentinstallasjon.
Spørsmål om dimensjonering eller kortslutningsberegninger? Energifysikk AS hjelper deg med faglig korrekte og dokumenterbare løsninger.